Hva er ekte kunst?

Skjermbilde 2018-06-14 22.43.47.png

Jeg fikk en telefon her om dagen. Det var en av mine mange skjønne kurselever som var helt i ekstase over å ha solgt 13 bilder på en utstilling sammen med flere andre "ekte kunstnere". Hun var rørt og sa:

 

"Tenk at jeg - som ikke engang er ekte kunstner - kan selge så mange malerier! Og få så mange fine tilbakemeldinger!  Herregud så fantastsisk! "

 

 

Men når er man en ekte kunster? Når kan man kalle seg det? 

Det fikk meg til å tenke. På et par andre samtaler året før. Jeg fikk en helt annen telefon. En telefon fra en kjent skulptør, som var alt annet enn ekstatisk.

Hun snakket vel og lenge om hvor mange år hun hadde gått på kunstskoler - tror faktisk det var 8 år tilsammen, og hvor feil det var å lære bort teknikker som ikke engang var nedskrevet i en bok og at å selge mange kunstverk ikke var ensbetydende med at det var bra kunst. Jeg er ganske diplomatisk, men dessverre for henne også nokså.. eller ekstremt direkte.

 

Det som var mest provoserende - var holdningen. Den nedlatende og forfinede innstillingen som noen virker å utvikle - som et resultat av å være en av de "utvalgte". En lukket gruppe, der kun et fåtall har enerett på å skape ekte kunst. Uansett resultat

 

Tanken gikk til metaforen David mot Goliat. 

For all del: jeg kjemper ikke mot Goliat, men jeg kjemper for David. For å få han/henne fram i lyset - slik at de kan få vist frem sine vakre kunstverk for verden. 

 

Det å skape eller være i Fri Kreativ Flyt, gjør noe med deg. I vakuumet der tankene slipper, og en helt annen del av deg får snakke. Det gjør noe med deg, og det treffer veldig ofte noe i andre. 

 

DET kaller jeg ekte kunst. 

Og siden jeg er i det filosofiske hjørnet tenkte jeg å å dele en annen historie med dere. I går var jeg på klasseavslutning på skolen. De har hatt en ny lærer i ett år. Etter å ha hatt 8 lærere på 5 år. Litt urolig klasse, men nå er de som små inspirerte lys. Og ikke telys for å si det sånn.

Hun gikk rundt og småpratet med alle - og jeg tenkte å gi henne litt fortjent tilbakemelding. Jeg sa rett og slett at hun var en god lærer, at hun var flink til å se hver enkelt elev, at hun ga de selvtillit, at hun var passe streng og en skikkelig omsorgsfull og dyktig lærer. Og jeg mente det. Hun ble så glad.

Men så sa hun: Jeg er jo ikke lærer da! Jeg er økonom! 

Og da bare datt det ut av meg: Kanskje det er derfor du er så god?

 

(Dette er ingen kritikk til lærere. De gjør kanskje nasjonens viktigste jobb akkurat nå.)

 

Det er så viktig å se og anerkjenne godt og ektefølt arbeid. Uansett hvor den  mentale læringen kommer fra.

For ekte kunst skapes fra hjertet. Ikke fra hjernen. 

Hva tenker du er ekte kunst? Vil gjerne høre hva du mener i kommentarfeltet under eller del det  <HER>

 

 signatur.png

Dataingeniør, Coach, Gründer av CBA, Mor, KunstRebell, Venninne & EKTE kunstner (tror jeg da)

 

PS! Vil du se noen få eksempler på malerier "ekte kunst" av mine elever? <<Her er et par eksempel>>

Foto: Monica Broz